BEHANDLING AV PLUTSELIG HJERTESTANS
Når man behandler plutselig hjertestans, er manuell pulspalpasjon gullstandarden i dag for å oppdage tilstedeværelse eller fravær av blodstrøm. Denne metoden har betydelige begrensninger og er verken rask eller pålitelig (Germanoska et al. 2018, Eberle et al. 1996). I en studie kunne 45 % av helsepersonell ikke oppdage en sentral puls nøyaktig under hjertestans (Moule 2000, Nakagawa et al. 2010). Hvis sirkulasjonen allerede er gjenopprettet, er brystkompresjoner unødvendige og kan gjøre mer skade enn nytte. Det er derfor et klinisk behov for et brukervennlig verktøy for å vurdere blodstrøm under hjerte-lungeredning.
​
Hjertestans anslås å forårsake 7-8 millioner dødsfall per år og er den tredje ledende dødsårsaken i industrialiserte land. Til tross for forbedrede gjenopplivningsteknikker og post-gjenopplivningsomsorg er overlevelse etter hjertestans kun 10 % eller mindre, og overlevelsen reduseres dramatisk for hvert minutt som går uten avansert hjerte-lungeredning (OECD 2017).



MEDISINSK BEHOV
Vellykket gjenopplivning etter hjertestans krever gjenoppretting av normal elektrisk aktivitet i hjertet og tilstrekkelig blodstrøm til vitale organer. For øyeblikket er det kun informasjon om hjertets elektriske aktivitet (elektrokardiogram [EKG]), men ikke blodstrøm, som er tilgjengelig under gjenopplivning.
​
Hjerte-lungeredning (HLR) består av brystkompresjoner og kunstig ventilasjon for å opprettholde sirkulasjonsflyt og oksygenering. Hvis hjerterytmen er sjokkbar, leveres en elektrisk strøm til hjertet via en defibrillator.
Automatiske eksterne defibrillatorer kan diagnostisere livstruende hjertearytmier ved å tolke EKG, slik at utrente lekpersoner eller forbipasserende kan bruke dem med suksess. Selv om defibrillatorer kan oppdage, behandle og gi tilbakemelding om gjenoppretting av normal hjerterytme, mangler det viktig tilbakemelding om vellykket gjenoppretting av blodstrøm (gjenvunnet egensirkulasjon [ROSC]). Kortere tid til ROSC er assosiert med bedre langtids overlevelse.
​
I økende grad oppdages ikke-sjokkbare rytmer (pulsløs elektrisk aktivitet [PEA] og asystole). Studier viser at så mange som 60 % av pasienter med mistenkt PEA og 10–35 % av de med mistenkt asystole hadde mekanisk hjerteaktivitet (Deakin 2000, Gaspari et al. 2016). Bruken av hjerteultralyd endret behandlingen i 78 % av tilfellene og var assosiert med økt overlevelse. Retningslinjene fra det europeiske resuscitasjonsrådet anbefaler maksimalt 10 sekunders avbrudd for å sjekke pulsen under HLR (Perkins et al. 2021). Hjerteultralyd kan imidlertid ikke utføres under brystkompresjoner, og bruken er derfor begrenset (Zengin et al. 2018).
​
Dopplermålinger av blodstrømmen i halspulsåren kan utføres uten å avbryte gjenopplivningen, noe som gjør det til et attraktivt alternativ for hemodynamisk styrt og personlig tilpasset behandling. Et ultralyd-dopplersystem er utviklet som kontinuerlig måler blodstrømmen i halspulsåren.
Tidslinje
September 2024
September 2023 - September 2024
July 2022 - July 2023
January 2022 - January 2023
2019
Multisenterstudien begynner
Pilot-studie
Finansiering fra Norges Forskningsråd (NFR), Godkjennelse fra regionale etiske komitéer (REK) og direktoratet for medisinske produkter (DMP)
Eksperimentell dyrestudie
Idéen formes og systemutvikling starter